Side:Krag - Krøniken om hr Villum.djvu/272

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest
268

mælt. — Han var ikke sig selv mere; hun kjendte ham ikke igjen. —

Men han var altid snil mod hendes Folk, naar de kom dragende forbi.

Han gav dem Husly og trakterede dem baade med Mad og Drikke.

Ingen kunde begribe dette; heller ikke Fantejenten forstod det. Thi sandelig var han uvenlig mod skikkeligt Folk, saa de tilslut kaldte ham „Fantekongen“ og lavede hele Historier om, at han „vandrede“ med Fanter til sine Tider, naar det faldt ham ind.

Selv Major v. Knarren undgik han. Naar han en sjelden Gang var i Byen, søgte han ham aldrig op mere. Han boede i de skumleste Logihus øverst i Byen; og naar han havde gjort de nødvendigste Ærinder, skyndte han sig hjem igjen til Skauen og Ensomheden.