Side:Krag - Krøniken om hr Villum.djvu/253

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest
249


Saa smat hun afgaarde igjen.

Men samme Aften, da Villum og Majoren kom hjem fra Jagten, sad hun i Peisen; — hun havde gjort Varme op og kogt Vand i en stor Gryde og stelt Bordet tilrette.

Og dette rørte dem begge; Villum syntes at han havde været for haard mod hende om Morgenen — og pludselig opdaged Majoren at Himmelkreuz! Tøsen var jo smuk! Oh, hun var gnistrende skjøn, sagde han, og vilde tage hende paa Fanget og karessere hende.

Ellers pleiede Majoren at have et eget Snit til at holde Fruentimmer fast. —

Men hvordan det nu var eller ikke — hun smat fra ham. Hun forsvandt bogstaveligt talt mellem hans Hænder; han begreb ikke, hvordan det var gaaet for sig.

Lidt efter sad hun stille henne i Krogen, ung og gyldenbrun og sammenkrøbet, og med Hovedet dybt bøiet.


— Villum havde kaldt sin Stue Vesterhus. Sjelden gik der Folk forbi den. Men dog vidste Folk at fortælle, at paa Vesterhus var der et rigtig Syndens Sted. —