Side:Krag - Krøniken om hr Villum.djvu/239

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest
235

han samtidig blev overfaldt af en voldsom Hikke, som formodentlig kom af, at hans prægtige Mave nylig var bleven saa bandsat gjennemrystet af Truls’s Møgkjærre, — aa! da kjendte hans Vrede ingen Grænser længer.

Til alt Uheld kom der netop i dette skjæbnesvangre Øieblik en fuld og høitsyngende Del dinglende paa Kryds og Tværs henover Stien, og i den Sindsstemning, Majoren var, kan man nok forstaa, at han blev forarget over sligt formasteligt Misbrug af det gode Brændevin. Ja, saa forarget blev han, at han tog Dalen og pryglede ham eftertrykkelig igjennem og slap ham ikke, før den arme Fyr paa sine Knæ havde bedt om Naade og svoret, at han fra denne Dag af ikke skulde smage noget sterkt over sine syndige Læber.