Side:Krag - Krøniken om hr Villum.djvu/238

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest
234

denne ludende Bondemand, som traskede henover Myren derude. Var det virkelig den samme Mand som hin galante Lieutenant Villum v. Westerhuus? — Var dette virkelig hin Helt fra Ditmarsken — „der vilde Hr. Villum“!

Der forsvandt han i den visnende Egeskau paa den anden Side af Myren, Høstkvælden mørknede over Knatterne. Ak, hvor alt var øde og trøstesløst. Og hvor dybt nedbøiet Majoren Var, da han vandrede alene tilbage til Byen i det stille Tusmørke.

Han kunde ikke begribe dette med Villum. — At han skulde ende slig som Gaardsdreng hos en skidden Bonde; — nei, nei! det var oprørende! Majoren kunde ikke paa nogen Maade billige det; jo mere han tænkte derpaa, desto mere rasende blev han. Tilslut kunde han ikke længer styre sig og holde sin Vrede itømme; han buldrede høilydt op, saa det var rart at høre i den øde Kvæld. — Han udstødte de frygteligste Ukvemsord mod alt og alle, som havde bevirket Villums Ulykke — særlig da de Fandens høinæsede udenvæltske Fruentimmer. Og da