Side:Krag - Krøniken om hr Villum.djvu/231

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest
227

naar den fik roet sig nogle Dage og ædt sig dugelig mæt.

Og da Fremmedkaren atpaa viste frem en hel Pose med Dalere, da var Truls ikke længer i Tvivl. — Det vilde bare blive saa rent triveligt, sagde han, baade for Konen og ham selv, at have en voxen Kar paa Gaarden. For det hændte, at her ikke var rigtig trygt om Kvældene.

Først var det nu Fanter og Skøiere, som drev forbi og skræmte Vedet af skikkelige Folk.

Og saa var det al den Tingen, som ikke kunde begribes.

Han kunde endnu huske, Truls, for mange Herrens Aar siden — det havde været en hellig Pinsekvæld med fint stille Grøeveir — da var der kommet to Slags Skrømt forbi: først en lang ubegribelig Kar, som havde fristet Truls med en forgjort Toskilling, og lidt efter kom den flyende Frua.

Saa Skrømt var her paa Dugene; — og det kunde vel trænges at have en voxen Kar paa Gaarden, nu da Truls selv begyndte at bli gammel og Kvinden var saa sturen og ræd af sig.