Side:Krag - Krøniken om hr Villum.djvu/220

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest
216


„Oh, Hr. Major! Saa sagte! Saa sagte! Det var en djævelsk Sabel! Den var berømt over hele Ditmarsken! — Der var ingen Sabel, som kunde sammenlignes med den. Naar det gjaldt en Affære, som alle andre ansaa for den rene Daarskab, — da pleiede Hr. Villum at slaa sig paa denne Sabel og sige: „Lapperei! Wir thun es doch — mein Freund von Knarren und ich!“ Og han gjorde det. Hr. Major! Der var ingen Karl i det hele Ditmarsken, som havde øvet slige Bedrifter som Hr. Villum.“

— Majoren trak Feltskjæren hen i en Krog og fik en Flaske Vin paa Bordet.

„Den Hr. Villum, I der nævnte — ikke sandt? Hans fulde Navn var Hr. Villum v. Westerhuus?“

„Ih bevares, hvor vil I hen, Hr. Major? — Den Herre hed saavist ikke andet end Hr. Villum og intet mere. Det vil da sige: man kaldte ham der Wilde Hr. Villum; thi han var den værste Djævel, som nogensinde havde været seet i Ditmarsken. Oh, en Djævlehund, Hr. Major — der blev digtet Viser om ham — lange Viser — lad mig se —“