Side:Krag - Krøniken om hr Villum.djvu/189

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest
185


— Lieutenant Villum havde holdt sig inden Døre hele Dagen.

Hans to Venner havde gaaet og vogtet ængsteligt paa ham; tilsidst havde han mærket det og smilte til dem: „I kan være ganske rolige, Kamerater. Jeg begaar ingen Sottiser, som I ser.“

— Men da Aftenen kom, blev han aandsfraværende og rastløs. Han satte sig og reiste sig, gik ud og ind ad Dørene, og satte sig igjen tilrette. Men saa fór han atter op, — smilte undskyldende, hvis han mødte sine Venners ængstelige Blikke, men kunde ikke holde sig iro. —

Jomfru Pepperlee havde faaet udtrykkelig Ordre af Capitainen om at sætte ind alt det bedste, som fandtes i Huset — baade af Med og Drikke.

„Huha, jeg er saa tørst!“ sagde Capitainen. „Nu drikker vi os en Fisk paa; vi fortørker jo ganske, Ihr Herren! Vi bliver hule lige tilknæs! Hei Pepperlee! Lad os faa noget salt, æhæ, noget svidende salt, saa vi kan obtinere en reputerlig Tørst!“

Men Villum vilde intet nyde. — Han