Side:Krag - Krøniken om hr Villum.djvu/186

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest
182

selvsamme Villum allerede ved Bordet og spiste med god Appetit, som om ingenting var paafærde, og hilsede Godmorgen saa muntert som nogensinde.

Capitainen spilede sine runde Øine op af Forundring, — dette havde han dog ikke ventet! — Men da han stod borte ved Skjænken og tog sin Morgensnaps — den livsalige Genever med Bitter — brølede han tilbage et Singot saa fornøiet og høilydt, at selv Jomfru Pepperlee synes at have fornemmet noget i sit Kjøkken; thi hun kom øieblikkelig ilende med Grøden. —

*

Det siger sig selv at Oberstens Gjæster var udsøgte med den største Delikatesse.

Kun de allerhøieste Rangspersoner i Byen var inviterede til at sidde tilbords med de danske Grever og Baroner. Selv en Mand som Consul Seehuusen var udeglemt, tiltrods for at Obersten og hans Datter saa mangen Gang havde været hans Gjæster ved hans Fester paa Mon Plaisir. — Javist var det en Skandale; og Capitaine v. Knarren gav det