Side:Krag - Digte.djvu/63

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest
Alverden skal synge.

Alverden skal synge din bryllupsdag,
  og hæggen i lien skal skinne.
Og lyset skal bølge i store slag,
og vinden ride i ungdomsvildt jag
  over hvert sollys tinde.

. . . Du sidder så stille den lyse nat,
  mens hvide syrener dufte.
På blegrøde roser har majnatten bredt
  sin lyseblå silkekufte.
Du græder. Du sidder
  så hvid og varm.
Jeg lægger min kind mod
  din myge arm.
Jeg stryger så varsomt det blonde hår
  og kysser de blanke øine.