Side:Krag - Digte.djvu/62

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest

Med fløiel jeg sadler dig ryggen så rund,
og guldbidsel lægger jeg ind i din mund,
  med silketømmer og sølverdusk
  og skinnende fjær på din nakke.
Så bærer det ud i det natsorte hav.
Hør blot, Snehvide, hvad klang ved vor grav
  fra klokken, som ringer til bryllup.