Side:Krag - Digte.djvu/47

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest
Udover.

Det lukked sig for mig det sidste syn;
så damped det hurtigt afsted.
Havet lå blankt og solede sig
i middagens døsige fred.

Jeg stod og stirred, hvor synet glap,
og sang på et salmevers.
Da nynned det med — så dæmpet og fjernt
fra taug og fra mast og mers.