Side:Krag - Digte.djvu/37

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest


Ser I, hvor luften den skinner idag,
ser I da ikke, der er heiset flag
   på sommerens tag!
Og jorderigs stolteste kvinde er min,
jeg roper det til dig, du hvinende vind,
og syng det så udover verden! —

. . . . . . Slig er det altså
   at jublen klinger.

Men der drev sne over blomster,
   bølged duft over hav,
   og roserne visned i Garizim.

Og nu er det nat. —
  Og nu er der fest i de høststille dale
  og nu glider dansen i skinnende sale,
   inat har hun bryllup. —

Og der falder rim over nøgne trær,
ja, der falder rim over nøgne trær
   inat.