Kveldsetu-Rødur.
Det er bitandest kaldt so det berre kvin i Snoi etter Elvedrage og ved Hoggestabben fyk Smaaflisine undan som det var stride Vinden. Han Gamle-Per held paa høgg Kveldsveden og han er eldande raud i Kinnom, men det stride, strake Øyreskjegge hans laver av Rim. „Det er ein Fane’s Flekk Far din har funni seg ut aat Hoggestabben, her staar Snoi paa som utur ein Smiubelg,“ sejer han da eg kom etter eit Fang Ved; men han var so valin paa Lippom det var med Nødi eg skjøna kva han sa. Av og til smell det i Grunnen som Børseskot. Himilen er graabrun lengst i Aust; høgare uppe og i Vest er han klaar som ein Spegjil. Det ser ut til Traa-Kalde, au.
I Skumskote kom det tvo Lystringar tilgards, han Store-Kristen og han gamle Arne Skagen; dei bad Hus og det var det ikje nei til, maa vita, for han Kristen hadde no i mange Aar vori liksom den faste Fehandlaren heime, han. Karane fekk Øl-Drikke og Bete-ti og sat no i Halvmyrkre inne i Stugo og venta paa, at han Far skulde koma inn — det leid ikje so nokon av Gardsfolke som hadde Utearbeid for seg, hadde „sett seg inn“ enno. Dei heldt paa aa kveldstelle kvar med sitt. Far og Gamle-Per hadde vore paa Sætri etter Høy um Dagen og da dei hadde eti None og avlesst Høylassi, byrja Per med Kveldsveden og Far bar i Stallen aat Øykjom. Med di gjort var Dagen endin; for enno var det smaatt Dagen hadde togna fram att, det var berre ei Viku etter Tjugand’-Dagen.
