Side:Kinck - Stammens røst.djvu/181

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest


Han kan ogsaa se den i mørkere lys, med tung himmel, som i den raske lille tegning, han kalder Temporale (uveir):

Et bulder ute i det fjerne…

Rødner kimingens rande.
som for en brandtomts lue;
svart som bek ind mot landet;
skydrift om fjeldets pande;
mot det svarte en stue,
og saa en ving av en terne.

Jeg kan ikke negte mig ogsaa at avskrive originalen til dette musikstykke:

Un bubbolio lontano…

Roseggia l’orizzonte.
come affocato, a mare:
nero di pece, a monte,
stracci di nubi chiare:
tra il nero un casolare:
un’ ala di gabiano.

Og her paa sletten oplevet han da sit livs begivenhet: Det hændte en kveld at faren vendte hjem fra en forretningsreise som lik i sin vogn, han var skutt fra bakhold gjennem ryggen; han sat med to dukker i fanget, som gave til barnene – saa beretter folketraditionen. Et av sønnens digte – La cavalla storna i Castelvecchiosangene – behandler denne hjemkomst og morens besøk hos hesten i stalden, det eneste øienvidne til udaaden.