et svært oppstyr, kongen forbyr alle å seile, før tyveriet er oppklart. Så berettes hvorledes nordmennene er mis- nøydde hermed, samles og rådslår hva de skal gjøre. Da dukker Trond i Gata opp: svært som folk er rådløse her! mener han, og sier han vet råd; men han gir ikke gode råd for ingenting: han forlanger og får én øre sølv av hver enkelt, det vil si, en halv øre nå straks og neste halve, når rådet lykkes. Neste dag har danskekongen rådsmøte i anledning av saken: «En ung mann, fregnet, med langt rødt hår og barske trekk,» opptrer det står ikke med navns nevnelse her heller hvem mannen er: svært som folk er rådløse her! mener han, og så foreslår han at alle tilstedeværende skyter sammen så de to hirdmenns tap blir dekket. Det ble en stor sum og folk seilte sin vei. Så er det nytt møte, hvor kongen betaler de bestjålne er- statningen. Men det er meget sølv igjen: hva skal man gjøre med det? Da tar igjen en mann til orde: «Hva synes I, herre konge, at den mann er verd som ga Eder dette råd?» De så nå at han som sto der foran kongen, var den samme unge mann som hadde gitt rådet. Kongen foreslår så at det skal deles i to like store deler; den ene skal hans hirdmenn få; og den annen skal atter deles i to. Av disse to halvparter skal den unge mann ha den ene. Det ble en svær sum; og Trond - - - her nevnes først hans navn takket kongen med fagre og blide ord. Og litt senere får vi hans fingeravtrykk og der står: «Trond var en storvoksen mann, med rødt hår og rødt skjegg, fregnet, med barske trekklur og tresk, vrang og ond mot småfolk, men slesk mot sine overmenn. Han gikk alltid med en baktanke.» (Grieg's oversettelse.) Dette var Trond's første utferd; han stjal pengene, og fra to kanter får han seg attpå betalt for «hjelpen»! Det er en fisker som til fullkommenhet kan sine knep. Ætten skriver seg delvis fra Møre-kanten, av samme folk som Høskuld
