ganske som i sagaen om Gisle Surssønn, og ingen sier her: Ta dine våpen og verg deg! Men man sender bud etter prest for å la seg skrifte, enda de snakker over seg og så kostelig i femte veggen, når presten luter seg ned over den døende og lytter for å fange de siste fromme ord.
Til denne gruppe små sagaer hører bl. a., som antydet, Honsa-Thore's saga, og mellom Viga-Glum's og Banda- manna Saga ville den stått ganske annerledes godt til om- givelsen enn Kormak's saga nå gjør. En dagklar saga uten alt eventyraktig, mannfolkesaga og eldgammel i den form den er nedtegnet, med fast tak om emnet, knapp og uten digresjoner, laget med stor energi og helt hedensk, med levende bilder og interiører av livet på Island; og kun fra Island.
Den handler ellers om trette i anledning av beite og om uår og høymangel, der man i selvtekt skaffer seg fôr, fordi Hønsa-Thore ikke vil selge, og hvor man så aldri kan få gjort opp greitt for høyet. En saga fylt til randen av levevett og list og stenhårdt sinn. Hoved- skikkelsen, som opprinnelig fór om og solgte høns, er en ytterst kranglevorren og vanskelig mann, en frekk løg- ner, bent fram litt av en satan, hvis egenhet er at han ikke vil forlike seg noensinne med det gode det oppfatter han som avgjort nederlag og en flekk på sin ære. Helstøpt i sitt slags. Men det skulle undre meg om han ikke nå ved mentalundersøkelse ville bli erklært for kverulant.
