Side:Kinck - Mange slags kunst.djvu/85

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest
I. VILLONS PROFIL.
F

rançois Villon, Parisersangeren fra midten av 15. aarhundrede, reiser sig i vor verdenslitteratur som en vældig susende cypres mot himlen, endda man vet saa litet om hans liv, endda vigtigste kilde her – næst efter det han har levnet av selvbiografisk digtning – blir et par politi- og retsakter, bønskrivelser og benaadningsbreve, de saakaldte lettres de rémission; – og disse sidste spiller ikke mindst rolle, for vedkommende synder hadde der at opgi nøiagtig al sin brøde: blev han grepet i fusk her, forspildte han alle chanser. Villon har, kanske ikke saameget ved sin originalitet som i kraft av en lykkelig enkelhet, skapt ballader som aldrig kan tænkes at forvitre, hvormeget de end nu forlængst staar der i ældet sprogdragt. Ti hans digtning har dype røtter: i arten av sin lyrik griper han efter mit syn tilbake endog helt ned til den første store keltiske lyriker fra Verona, som