Side:Kinck - Mange slags kunst.djvu/57

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest

hans hjerne taaler ikke synet av pragten derute. En kostelig skikkelse, som er blit ganske svimmel av at komme ut – i kongesagaerne har vi typen i Sigurd jorsalafarer. Og saa vender han tilbake til sin fattige ø som naragtig laps, som har vanskelig for at bevæge sig naturlig for bare stas og gevandter og guldindlagte vaaben. En udødelig og i grunden moderne skikkelse, som den dag idag gaar lyslevende iblandt os i by som i bygd. «Bolli hinn pruði!» – Men ved siden av denne karikatur, som sagaen forresten ikke stempler som den nar, han er, har Laxdøla av denne gruppe Kjartan-skikkelsen, en mand av dypere sind, som livet derute i de store forhold skjænket mismodet; det synes ham bare smaat stel, alt paa Island: «annat var tiðara með Oláfi konungi,» sukker han (kap. 45). Denne mand har sagaen forstaat.

Men den tredje type i gruppen, Kaare i Njaalssaga, er av for stort sind, av for omfattende intelligens; sagnemanden evnet ikke at omslutte dimensionerne i hans aand, end mindre fastholde konturerne. – Under branden mistet han sin søn; men hans tre døtre lever jo; hans kone Helga, Njaals datter, lever; men han har intet med dem at gjøre, søker dem ikke, træffer dem ikke. Han har