Side:Kinck - Mange slags kunst.djvu/49

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest

Og under dette kjærring-kjækl gaar da Gunnar valen og sier, hvergang han reiser hjemmefra: Vær nu snil mot mine venner, Hallgerd, mens jeg er borte. – Pokker ta dine venner! svarer hun. Til belysning av forholdet bør kanske ogsaa betones – hvad sagaen ikke gjør, skjønt den meddeler faktum – at Gunnars mor bor paa Lidarende og altid tar sønnens parti imot Hallgerd, altsaa for Bergthora. Men dette kjækl med gjensidig nedslagtning av huskarler falder i sagaen tungt paa Hallgerd, endskjønt Bergthora ingenlunde ligger efter i stridbarhet: der optræder ingen Rut og minder om at Bergthora var «skaphǫrð» eller var den som begyndte, den som optraadte eglende ved deres første møte.

Saa kommer da hovedepisoden i samlivet med Gunnar, og den egentlige flek paa hendes gode navn og rygte: Hallgerds tyveri av matvarer paa Kirkebø. Vi vet hvordan hun, engang Gunnar kommer hjem fra Altinget og har bedt venner ind paa et maaltid, disker op med ost og smør, og han studser over traktementet, som bestod i ting han visste ikke fandtes paa gaarden; vi husker den glimrende, rappe scene, da han saa spør sig for, rigtignok midt i sine gjesters