Side:Kinck - Mange slags kunst.djvu/45

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest

mer fra Sigurd Fafnesbane». Saa kommer en dag fosterfaren flygtende dit efter en voldsdaad, ber om husly. Og hun tigger da sin mand, hun lægger armene om hans hals og faar sin vilje. Det er en smuk scene, uten baktanke fra hendes side. Men snart blir der krangel paa gaarden for fosterfarens skyld; det kommer til mundhuggeri mellem Glum og Hallgerd, og igjen ender det for hende med haandgripelighet, det vil si: denne gang bare et puf («drap til hennar hendi sinni» – kap. 16), og saa gaar han sin vei: «Jeg staar ikke her og trætter med dig!» Hun kunde ikke bare sig for at graate, for «hun elsket ham meget», staar der. Men den graat faar atter fosterfaren se; da blir hun ængstelig, ber ham ikke blande sig op i dette. Det gjør han allikevel; der er i mine øine ting som tyder paa at fosterfaren ligger under for en uklar skinsyke (kap. 17, hvor han sier at Glum ikke duer til andet en «brølta á maga Hallgerði»); men ogsaa det motiv lar sagaen ligge. Og Glum blir dræpt. Hun lo, da han meldte drapet; men tænker kun paa hevn: Du er ikke daarlig! sier hun træsk, og ber ham søke ly hos Rut. Rut forstaar ogsaa hendes tanke, og det sker som hun ønsker: han hugger fosterfaren ned.