Side:Kinck - Mange slags kunst.djvu/231

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest

minespil som om han knækket utøi mellem neglene; men resultatet den færdige bronsestatue, blev pompøs, blev ren klassisk stil: den er næsten vokset guldsmeden Cellini og hans prosaiske væsen over hodet. Allerede denne art individuel utvikling umuliggjør det for én at finde et almengyldig princip for sortering av stil, endsi: av kunstnere efter stilen. Lete efter et eksakt kriterium her blir jo i grunden som at lete efter det for begrepet kunst eller digtning. Der gives intet fælles kriterium; det blev i tilfælde bare saa omfattende at det blev indholdsløst og ubrukelig. For man kan jo være digter av mange grunde. Man er først og fremst digter for sin egen skyld: man kan ikke andet! Man kan ikke andet end dele sin fryd med andre. Eller dele sin kvide med andre. Det sidste er jo, moralsk set, mindre hensynsfuldt mot éns medmennesker, for ikke at si: helt forkastelig – og det faar man da ogsaa, som bekjendt, tit og ofte nok høre fra godtfolk. Derfor kan selvfølgelig ogsaa en saadan digter si til sig selv, naar han ved de første graanende haar er i det moralske hjørne: «Kan jeg direkte bidra til at f. eks folket ser klarere ind i sin egen sjæl, og i politik og aandsliv, og ogsaa i kunst, tar sit valg mindre