Side:Kinck - Mange slags kunst.djvu/159

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest

det blev uttryksmidlet for «symbolismen». Man skjøv virkeligheten tilside, beskar den for detaljer for at naa frem til stemningens ekstrakt, til det nakne «symbol». Man talte om den ene dyre draape essens av de tusen rosenblade; og samtidig talte man uklart om det «naive», hvilket er det motsatte av et slikt dekokt paa tusen rosenblade. Næsten ingen undgik imidlertid sin skjæbne; for retningen blev sat op som uavviselig betingelse for overhodet at anerkjendes som digter av det smakende kor, som selvfølgelig bestod av nyomvendte og ikke ganske bløtkokte sekterere, som atter skræmte os med den dødssynd at «høre til paa den anden side». – Men likesaa sikkert er det vel at næsten ingen nu er helt tilfreds med sin digtnings resultat fra hin tid, Fordi skikkelserne under det krav blev ikke mennesker, men masker. Det blev for en og anden kunstner en aarelating, hvorfra han aldrig helt reiste sig mer.

«Klingklang-versenes» tid, «prunk-ordenes». Sognet især til J. P. Jacobsen’s vers. Man skrev tilsidst et digt for ett ords sære lyds skyld; man trippet dagvis i salig henrykkelse, naar man hadde hittet paa en glose som «tamarisk-busk». Og i enkeltes prosa kunde denne stigende grad av interesse for det for-