Side:Kinck - Huldren.djvu/41

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest


— Det bar hjemover.

Nede paa Neset sad mor hans paa helletrappen i den gamle stakken. Saa hun hadde ikke været i kirke, hun altsaa!

«Kor vatt da taa deg?» spurgte hun. «Eg saag deg ’kje att op i veien, aa so vende eg; eg meinte, du va kanskje heima korser.» Hun var ikke sint, hun var bra med det om søndagen.

Han svarte ikke, men satte sig med ryggen mod hende paa nederste stentrin av trappen. Tilsidst kom graaten:

«Eg ve ’kje i kjyrkjaa meir; Pera-Jon’en æ so fæl.» —