Side:Jonas Lie - Samlede værker 6.djvu/68

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest
60

sig mod Sofaryggen og tog et Par dygtige Drag af Piben:

„Med Brunen min er det sletikke noget at snakke om, — lidt Gnav bare … med den ene Hjørnetanden.”

„Ja, Borken min viger ogsaa bare i den ene Veisiden.”

Atter et Par smeldende Pibedrag. Kapteinen skubbede sig i Parykken:

„Er der nogen, som kunde faa Ret paa den igjen, saa var det vel mig.”

Piben dampede tæt.

Doktoren begyndte over sit Sofahjørne at banke ud sin.

„Brunen min er ellers et mærkelig godlidende Dyr, — durer lidt paa Krybben nede i Stalden, — mindre Feil kan en Hest vanskelig ha’! Og saa aldeles let i Tømmen, kjender, om én bare rører ved den, saa delikat fin i Munden … en ren Kavaler at kjøre med i Landeveien!”

„Jo—o, — jo—o, har ikke noget imod det, — galant Dyr!”

„Du Rist, det var igrunden en Kjørehest for Dig det … staar saa lydig, bare en lægger Tømmen over Ryggen paa den.”

„Bytte bort Borken, mener Du?” grundede Doktoren i en tvilende Tone; — „har igrunden ikke tænkt paa det.” Han rystede paa Hovedet … „Skjønner bare ikke, hvorfor den er saa stiv i den ene Tømmen”

„Nei Far; men det skjønner jeg, Du!”

„Bare Du ikke blir snydt paa den, Jæger … Handel er nu engang Handel, véd Du!”

„Jeg snydt? — haa, haa, haa!” Kapteinen lo overmodig og stille bevidst, saa han rystede … „Lad gaa, Gut! vi bytter.” . .

„Du gaar noget rask paa Tømmen, Jæger!”