Side:Jonas Lie - Samlede værker 6.djvu/31

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest
23

betænksomt om igjen, idet han tørrede Pennen i sin rødbrune Hverdagsparyk.

Hans blodfulde, høirøstede, noget konfuse Natur blev altid desperat, naar han saa en Regning; den virkede som et rødt Klæde paa en Okse, og naar, som nu, alle Halvaarsregningerne kom stormende paa engang, baade burede og brølte han. Dette var en gammel Sag for hans Hustru, der havde erhvervet sig en mærkelig Færdighed i at tage Oksen ved Hornene.

De Krænkelser, som han saaledes ikke led, syntes alligevel at ophobe et voksende Fortørnelsens Veir hos ham. Med et hæftigt Tag i Dørklinken og Paryken skudt paaskjeve kom han pludselig farende:

„Fire og sytti Specier tre Ort og sytten Skilling! … Fire og sytti — Specier — tre Ort — og sytten Skilling! — det er næsten til at blive gal over. — Og saa har Du bestilt Succade … Succade!” han tog Tonen i Fistel og lo af bare Forargelse.

„He, he, he, he, he, har vi nu Raad til det?”

„Og saa — Mandelsæbe til Gjæsteværelset!” Det sidste kom i en dyb; dæmpet, mørk Bas, — „jeg kan ikke engang begribe, hvordan Du har kunnet falde paa det.”

„Kjære Mand,— det er jo gi’t os i Opgjæld, — ser Du ikke, at det ikke er opført for noget.”

„Opgj—æld“? … naa saa Opgjæld … Ja der ser Du bare, hvor de snyder. — — Fire og sytti Specier tre Ort og sytten Skilling — det er til at forfærdes over, rent udi — hvor skal jeg skaffe Pengene” …

„Men Du har jo alt skaffet dem, Jæger! … Husk paa Folkene,” hviskede hun hurtigt; det var en stille Bøn om at opsætte Resten af Udbrudet til senere om Aftenen paa Tomandshaand.

Kapteinens forskjellige ekstatiske Blodopstigninger i Anledning af Regningerne gik over Huset den