Hopp til innhold

Side:Jacob B. Bull - Blaafjeld.djvu/186

Fra Wikikilden
Denne siden er ikke korrekturlest

190

Amén» — da skalv Hrr. Simon paa sin Haand. Thi han syntes saa grannt, at det var hende, som sa Ordene til ham, og ikke han til hende. Og han kjendte sig som en Herrens saa uselige Tjener der han stod!

Men ute feiret Dalen sin evigt lykkelige Skjærsommer like fra Elvesusen af Rena-Aa, der Hæggen drysset snehvit Blyme paa Vand, og opp til Blaafjeldsblaanerne dypt inde.