Side:Ivar Aasen - Norske Ordsprog.djvu/80

Fra Wikikilden
Denne siden er ikke korrekturlest

64 Hmrger-Hus Hnnden veit, kvat Husbonde vil. — So som Hunden er, so er Husbonden. (Berg.). Huuden bit ikkje rette Maagen. (Trondhj.). Hunden gnell ikkje syre eit Beinkast. Hunden fær sjeldan Steik, utan han stel henne. Naar Hunden fær for myket godt, so stjemmest han. Det stend ikkje til Hunden, naar Horset skal doya. DeF—ine 231. ogfschos —s.Syo1,324). Den Hunden, som ein nøyder til Skogs, den veider ein litet med. (Berg). D’er ikkje godt la:ra gamle Hundar gsya. (Bald.) Tvo Hundar um eit Bein vil fjeldan semjast. Naar tvo Hundar bitast um Beinet, kjem den tridje og tek det.— El. kjem ein Kvelp og tek det. Naar d’er mange Hundar um Haren, so er det hans Daude. El. Mange Hundar er Haren-sin Daude. Hos Wilse: „Mange Hunde er Harens Dod“.— Di fleire Hundarne er, di storre er Sollen. (Berg.). Det gjeng stundom aat Hundom, som ikkje var etlat. (Det hcender, at Hundene saa noget, som ikke var dem tiltcmkt). Hunget. Hunger og Naud lcerer Folk søkja Braud. Hungren er beste Kokken. Hungren krev ikkje Herre·Retter. (Han er nogd med Husmannskost). Hus. Han er heppen, som heve Hus yver Hovud. D’er betre sitja i eit Hus en paa ville Heidi. Litet Hus er lett aa fylla. Di høgre Hus, di l)ardare Storm. — Hogste Huset kjen- ner hardaste Stormen. Hogt Hus er jamnan tomt under Taket. Vcent Hus med ingen Mat i— er liten Bate i. Tomt Hus tarv inkje Laas. Fulle Hus gjera ei god Matmoder. Opne Hus faa ymise Gjester. Eit stort Hus er seint aa sopa. — Med stort Hus fyl- gjer myket Dus. (Valders). Gamle Hus era gode aa atterkjenna. Kor ein snur Huset, stend Binden i Dyr-ri. (Nordl.). -t syner paa Husom, kvat Husbonden er.