Side:Ivar Aasen - Norske Ordsprog.djvu/59

Fra Wikikilden
Denne siden er ikke korrekturlest

gifter — gita 43 D’er Geiti lagat, at ho skal gnaga. (Hedder csctstns— „Geite laga’ er aa naga“. Tel.). Geiti gnagar, der ho er bundi. Ein fær ikkje setja Geiti til aa gjaeta Hagen. (Hos esnfe hev- „der det „at„fcette Gedelmkten ti-l Urtetzaakds1nand“); Dt meir ein bannar Getti, dt oetre trtvst ho. Den Geiti som mcekrar n1eft, ho mjolkar minst. (Trondh.). gif-ta. Den som heve for godt, skal gifta seg. (oos P.Svv -,s3— Hvo ei kan taale gode D e, han gifte sia). Gist dig, medan du ser;aj3dan er det helder seint. Den som vil gista seg, skal gjera det, fyrr dei gamle Kjerringarne saa vita det. (Leem’s Optegnelser.) Den som gifter seg for braadt, han angrar det for traatt. Gisting paa ei Von er mange til Tjon. Gisting er eit Vaagespel; gjeng det vel, so er det myket vel. Giftarmaal er inkje Hestekanp. — „Den kloke Guten kann seg sorlaupe: aa gifte seg er ’kje Hestar kaupe“. Tel. (Landst. 742). . Giftarmaal er som Aaleteina: dei som er ute, vilja inn; dei som er inne, vilja utatter- Gil. Det gjeng sjeldan Gil etter Sole, ntan det ei syre godo. Sdm. inn o— Vcitfot, Bispo. Gil fyre Sol i Aust: drag Baaten ut or Nanst. Gilsyre Sol i Vest: far heim so fort som ein Hest Sdm. (Sande). ’ girug. Den som er girng, verd aldri full. Den giruge verd ikkje mett fyrr i Moldi. Girugskap er ei Rot til alt illt. gissa. Den som skal gissa og spaa, han anten lyg, elder raamar han paa. (Hard.). — Den som skal gissa, han anten lyg, elder segjer han Vissa. (Nordl.). Den som gissar, han enten lyg elder segjer sannt. Sdm. Ein slepp aa gissa, naar ein heve fenget Vissa. gita. D’er ikkje godt aa gita, det ingen kann vita. — D’er godt aa gita, det alle kann vita. Det verd alt gjetet, som gjort er. (G. N. 71“hcs„c-k:1t8ctit H— gjort er). . —