Side:Ivar Aasen - Norske Ordsprog.djvu/29

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest


Bot og Betring stend sritt fyrr alle. — D’er ingen sorbodet aa betra seg.
Botn. Paa berr Botn er seint aa spara.
Der ein ikkje naar Botn, fær ein anten symja elder søkka.
Brand. Ein einsleg Brand kann ikkje brenna. Oftere: Ein Brand kann ikkje brenna; ei Kjerring kann ikkje skjenna (= skjella).
Den eine Branden kveikjer den andre.
Gamle Brandar kunna brenna paa nytt.
branka. Den eine brankar, den andre bryt, og den tridje heve Staden. Hall. (F. Ex. om Redfkaber, som ødelægges ved at gaa fra den ene Haand til den anden). — Noget andet er sølgende sra Dalerne eller Jæderen: „Den fysste braga, den andre bryd’e; den trea ette i Bogjæ flyd’e“. (om at bryde Iis).
Det brankast alt, som brukat verd. — Paa Sdm. „Dæ gjerest alt so brukt vert’e“, ɔ: Alt som bliver brugt, vil med Tiden forslides.
brasa. Det som snart brasar upp, det brenn ikkje lenge.
Braud. Ein fær søkja sitt Braud, der det sinnst.
D’er betre turrt Braud en ingen Mat.
Misunnt Braud kann ogso metta.
Nybakat Braud og nykirnat Smør, det gjeng som det aat seg upp sjølv. (Lækker kost er udrøi).
braad. D’er leidt vera braad, naar ein ikkje veit Raad.
D’er braad Barne-Hug. (S. Barn).
Braadfenge kann stundom vara lenge. (Berg). (Jf. Isl. Brádfengi vara sjaldan lengi).
Braadgjort Verk vil ikkje vara.
Braadrik verd langfatig. (Ogsaa Svensk).
brenna. Det brenn ikkje alt, som ryk.
Naar det brenn i Veggen aat Grannen, skal ein agta sitt eiget Hus.
Det vil litet til aa brenna seg paa, og myket til aa verma seg paa. (Hard.).
bresta. Det brest ikkje alt, som knakar.
Ein liten Brest kann lett verda større.