Hopp til innhold

Side:Ignis ardens.pdf/29

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest
Slik hadde den intense rydningsaanden
en rikelig forløsning for sin trang,
og fort og punktlig gik paa samme gang
raserings- og erstatningsværk fra haanden!
Med byens utbygg gik det som en dans,
skjønt ak, Gud bedre, sammen med en sans
for disse slappe, blasse leiegaardene
med friser og gesimser, dere vet,
den stilen, hvori otti, nittiaarene
forente kos og trivialitet!
Og saa en dag var byens gamle lænde
aldeles ikke længer til at kjende —
ti nu var resterne av Akersmarken,
som engang bølget høi og frodig hèr,
no’n lunder, noen havestrøk og parken,
samt noen skaante, indestængte trær
som lænet sig mot murene med sagnet
om det forlængst forglemte og forgangne!

Men la det være! Støtt at gaa og gnaale
paa pietét, forbener ens forstand!
At byen kræver rumfang, faar en taale,
saa længe som det billigvis gaar an!
Og husk det! — mens den freidig, uforknytt,
i seiersikker nærkamp med det gamle,