Side:Ibsen Samlede Værker IV.djvu/321

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest


På min mund hun lagde
sangens fagre gave; —
lydt da lad den klinge,
selv ved sønners grave!

Hil jer, sønner gæve!
Hil jer, der I rider!
Gudegaven læger
verdens ve og kvider!