Side:Ibsen Samlede Værker IV.djvu/259

Fra Wikikilden
Denne siden er godkjent
På Akershus.

Sommernattens slør med milde
folder sig om jorden spænder;
enkle stjerner, store, stille,
blege bagom skodden brænder.

Fjorden letter nu sit trange
bryst med dump og dæmpet stemme.
Hør, det er som barndomssange,
dem en aldrig ret kan glemme.

Gamle Akershus ser roligt
gennem tågen over sjøen;
stundom nikker han fortroligt,
tykkes mig, mod Hovedøen.

Akershus, den gamle hvide,
står såvisst i stærke drømme;
sikker styrer han med stride
åretag mod mindets strømme.