Side:I de dage.djvu/37

Fra Wikikilden
Denne siden er ikke korrekturlest

kvarten eller ikke. — Ikke rettere end jeg kan se, er det saa god en kvart som du kan finde, — pløien-des hver foten saanær som bakketoppen herborte. — Vand har du baade til folk og fé––––––––-Og saa vet du det, at faar jeg sitte midt mellem dig og han Syvert, skal jeg ikke klage paa naboene. — — — Men saapas kjender du mig vel, at du ikke behøver at ta kvarten for den saks skyld.––––––––-Men tar du den, maa vi faa en av Solum-guttene med dig om det saa er imorgen, og reise ned til Sioux Falls, saa du faar fæstet landet straks. — Slik maa vi i ethvert tilfælde stelle os, — enten det blir denne eller noen anden. — Der kan bli mange vestflyttere før sneen fyker, og vi fem bør ikke spre os, — ja det er naa mit raad.»

«Ja ser du,» faldt Tønset’n ind, «og til at komme fra saa stort et hue er raadet slet ikke at foragte. — Her blir forsørje me saa mye folk før sommeren er over at her blir ikke værandes! — Minds bare det, karer, at det har han Syvert sagt! — Og du, Per Hansa, maa til Sioux Falls imaara den dag;–––– kan ikke en av Solum-guttene være med at snakke for dig, faar jeg ivei.»

Han Per Hansa stod atter med samme følelse som i eftermiddag, at tingene lagdes tilrette for ham, ordnet sig likesom av sig selv, og han blev saa god tilsinds. — — — — Den skulde nu bli hans, denne store strækningen med vakkert land han stod her og saa paa. Og kjendt folk og gode naboer baade i sør og nord, — folk som tænkte for ham og bare vilde hjælpe til.

Han smaalo og spurte:

«Dere har vel ikke aabendaget noe livstegn siden dere kom?

«Nei, ban,» forsikret Tønset’n «hverken av valdris eller indianer!––––— Her var jeg først, ser du! ––––Men ingen kan vite hvad tid skreia begynder at gaa, — slik som folk snakket østenfor i vinter. —