Side:I de dage.djvu/16

Fra Wikikilden
Denne siden er ikke korrekturlest


«Trur du de er der?»

«Aaneida! — Men vi holder da rette leia.»

«Har de andre været her?»

«Visst har de det, — ialfald i nærheten. — Der skal være en bæk herute, som heter saa meget som Split Rock Creek, eller hvad fanken det naa er paa engelsk.»

«Er her folk, trur du?»

«Folk? — Er du gærn, gut. — Fins ikke folk paa disse traktene!»

Den blaadunkle dimmen sank nu fort og tæt omkring følget; man kunde føle natten komme: for den pustet kjølig foran sig.

Endelig stanste han Per Hansa: «Nei, det gaar vel ikke an at drive længere idag; ellers kreperer baade vi og dyra.» Dermed vendte han sig mot oksene, satte armene ret ut som tværbret paa et kors, sang ut et langt «ho-o!» — og saa stanste riksingen for den dagen.

III.

Forberedelsene til kvelds gik hurtig for sig; hver hadde sit at passe og var nu godt vant med stellet. Han Store-Hans sørget for veden; den laa under bakerste vognen og bestod av strangler og tør kvist fra den sidste skoglund de for forbi.

Han Ole laget til ildstedet; ut av bakerste vognen tok han to jernteiner med kløft i den ene enden, drev dem i jorden, og var i vognen efter en tredje og la over. Han var ansvarlig for at der var vand nok paa kaggen, hvor de end kom til at raste; ellers gik han moren tilhaande.

Faren tok sig av kreaturene, løftet først aaket av oksene og slap dem; derpaa melket han Fagerros og lot hende gaa; siden laget han til sengen for sig og sine under vognene.

Mens moren ventet paa at gryten skulde koke op, dækket hun bordet. Hun spredte et aaklæ paa jorden, la skeer til hver indpaa klædet, satte kummer