Side:I cancelliraadens dage.djvu/37

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest

deren, da man saa sjelden fik se nogen af «tragediens hovedpersoner», som majoren udtrykte sig. Det løb ogsaa af uden overvættes opsigt, at der ud paa forsommeren af kredilorerne tillystes en tredages auktion over Romstad gaard med alt indbo og løsøre. Det var nemlig bare, hvad enhver havde troet vilde finde sted. Auktionen varte forresten ugen igjennem, saa meget var der at sælge, da de rodede op i det.

Forinden var det bestemt, at justitsraaden og Lemmich Juells barn skulde i huset til formuende slægtninge længer syd paa. Landkræmmer Orre lod dem skydse did i sin bedste vogn.

Begge barnene maatte sætte sig hos kusken. Stolt som en fyrste paa reise tronede justitsraaden alene paa bagsædet. En hvidskjægget, krokrygget stakkar stod ved veikanten og tog grinende luen af for ham. Det var Otto Valdemarssøn Skaktavl, som tænkte paa, at løitnant Juells oldefar for hundrede aar siden havde fordrevet hans slægt fra Romstad.

Saaledes drog de sidste af familien Juell fra bygden.

Oppe paa sit værelse laa fru Catharina. De tunge, røde gardiner var trukket for, og lyset sivede kun svagt ind, blev stanset af et høit grønt skjærmbræt foran sengen og spillede i matte gjenglimt i natbordets medicinflasker. Bag himmelsengens omhæng var det næsten helt mørkt.

Mellem skjærmbrættet og sengen var stillet en stol, og der sad omtrent dagstøt kapellan Vamberg en times tid og talte med hende.