Side:Hjalmar Christensen - Bastarder.djvu/90

Fra Wikikilden
Denne siden er godkjent
90


Men borte ved et vindu blev hun stående; gardinet var ikke blit nedrullet; hun så ud, på de mysende gaslygter og Stortingsgadens travle færdsel. Det var halvmørkt, hvor hun stod, og Barth kunde ikke se hendes ansigtsudtryk, da hun vendte sig og lidt mere ligegyldig end nødvendigt henkastede:

«Er der svært morsomt hos … Krohgs?»

«Å ja — det er et gjæstfrit og livligt hus.»

Der blev en pause.

«Liker du hende

«Hun er ialtfald et merkeligt menneske. — Det er ikke alt hos hende, jeg liker.»

Alette blev stående ubevægelig og stirrede ud mod gaslygterne.

Barth reiste sig for at lægge sin pibe bort. «Hvad tænker du på?» spurgte han, da han var kommet lige hen til hende.

«Jeg?» det lød næsten forskrækket, «ingenting. — Men der er jo far, vi må skynde os at gjøre istand til whisten.»

«Endnu ikke færdig?» lo assessoren, «hvad har dere bestilt?»

«Ingenting,» Alette forsvandt for at hente kortskrinet.

*