Side:Hjalmar Christensen - Bastarder.djvu/71

Fra Wikikilden
Denne siden er godkjent
71

— bedøvet af sorgfuld lykke. Først langsomt kom han til sig selv og vandrede alleen tilbage, gjennem det myge døde løv. Fra udkanten af den gamle have hørtes katuglens langtrukne skrig.