Side:Hjalmar Christensen - Bastarder.djvu/68

Fra Wikikilden
Denne siden er godkjent
68

felse — den har forgiftet blodet i ham. Jeg vidste det; jeg vidste, at den blanding af dårlig gjemt sørgmodighed og spids kynisme, som efterhånden blev hans naturlige tone, når vi to var alene — den var kommet der siden dengang.»

«Og så —?»

«Og så? Nei, så er der ikke mere. Ikke idag ialtfald. Resten kan De desuden selv gjætte Dem til: — siden den mand begyndte at lære mig at se livet med hans øine, har vi trolig hjulpet hinanden nedad bakke.» Hun reiste sig: «Nu agter jeg altså at spasere hjemover. Og skjønt jeg ved, det ikke er videre pent af mig, vil jeg gjerne, De skal følge mig — ligetil haveporten.»

Albrechtsen smilte: «Deres mand har, såvidt jeg ved, intet imod mig.»

«Nei — men — Lolly er altså på bal iaften, og jeg har så vanskelig for, når vi blot er tre mennesker — og den ene er Dem, og den anden er Krohg — at anlægge denne modbydelige konversationstone —»

«Som De forstår at gjøre bøieligere og mere fantasifuld, end nogen anden dame, jeg kjender.»

«Tak — men det koster mig mere anstrengelse, end jeg i disse dage føler mig oplagt til.»

De var komne ud på gaden igjen. De gik