Side:Hjalmar Christensen - Bastarder.djvu/25

Fra Wikikilden
Denne siden er godkjent
25


Senere ud på aftenen, da dampskibet atter var gået tilhavs og kløvede de lange glitrende sjøer udenfor Listerlandet, drev de to venner den for alle reisende så velkjendte gang op og ned, fra agterstevnen forbi røgelugaren til andenplads. Barth var fremdeles den talende — snakkede om sin høstjagt, — om politiken, som pludselig var begyndt at interessere ham: han skulde gjerne være med at indvie en ny skandinavisme, «den eneste storslagne idé, nordiske politikere i det sidste halve århundrede havde undfanget» — om literatur: moderne kunst brød han sig ikke stort om, Homer var hans poesi, der var ingen som Homer; og stille fornøiet mumlede han den ene strofe efter den anden af Odysseens femte sang: — «den gamle herre kjendte sine menneskebørn fuldt så godt som nogen moderne psychofysiolog» — omsider kom han tilbage til sine teorier om udviklingen af en norsk ungdom efter græsk og engelsk mønster: «men selvstændig, nationalt må den udvikle sig, bevægelsen må ta hensyn til, hvad der er os eiendommeligt.»

«Selvrespekt og selvbeherskelse — ikke sandt? — det er slagordet.»

«Rigtig. Selvrespekt og selvbeherskelse,»