Side:Hjalmar Christensen - Bastarder.djvu/196

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest
196


«Kjære Albrechtsen — — De må forsøge at være rolig — ellers begynder formodentlig jeg også —»

«Tilgi mig — det er dårligt af mig, dårligt — men det er ikke så ligetil —.»

Hun reiste sig og gik hen til ham: «De er ikke videre flink. Det var kanske stygt af mig, at jeg kom herop. Men jeg kunde ikke rigtig la det være — — jeg har havt brev — ikke tænk altfor ondt om hende! —»

Han knugede heftig hendes hånd.

«Nu må jeg nok gå. Jeg tør ikke bli længer —»

«Å nei,» bad han, «ikke gå — hvorfor vil De gå —?»

Hun svarte ikke — rystede bare svagt på hovedet.

«Åa nei — bli lidt endnu.»

«Jeg kan ikke. Farvel, Albrechtsen.»

«Farvel, frøken Lolly — tak, tak —» Han fulgte hende ud. Han blev stående, til hendes trin var døede hen i porthvælvingen. — Hvor meget sterkere hun havde været end han — lys og vakker — hvor fast og ærlig og dog blødt hun havde set på ham — —: hendes blik vakte en besynderlig uro, vakte følelser, han aldrig havde vidst af, og samtidig syntes