Side:Hjalmar Christensen - Bastarder.djvu/124

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest
124

jo kjedeligt,» sa hun halvhøit til Barth. Alt det øvrige interesserede hende ikke, det vedkom hende simpelthen ikke, det var blot den éne kvinde, det gjaldt om: som hun gik der over scenen, var hun kommet hende så personlig nær; kvinden i dramaet og kunstnerinden, der gav hende, scenen og livet selv, det gled alt sammen — den unge dame i det lille nutidsdrama var med éngang blit et menneske, hun kjendte — kanske altfor godt.

*

Barth havde git sin husholderske ordre, at der skulde være aftens færdig til to efter teatertid; det var en gammel pålidelig dame, der kjendte hans smag og satte en stolthed i, at de små selskaber, han imellem gav, i materiel henseende intet lod tilbage at ønske.

Han var egentlig meget uvis, om fru Krohg vilde finde behag i dette arrangement, men da han, ved forestillingens slutning, på sin vanlige jevne og rolige måde berørte planen, fandt han igrunden selv tingen så naturlig, og fruen ligeså; de satte sig uden yderligere forhandlinger i en drosje og kjørte opover byen, hjem til ham.