Side:Hjalmar Christensen - Bastarder.djvu/116

Fra Wikikilden
Denne siden er godkjent
116

ham ind, at det igrunden var temmelig hensynsløst. Han la sig, blev liggende et øieblik og lyttede til et morgentog, som peb; rimeligvis havde han været træt alligevel, for etpar minutter efter, da pigen kom for at finde hans støvler, var han indsovnet.