Side:Historisk Tidsskrift (Norway), anden Række, fjerde Bind (1884).djvu/83

Denne siden er ikke korrekturlest

skulde høvdingen bøde 3 mark; for mindre farkoster $\scriptstyle 1{\frac {1}{2}}$ øre for hver tofte – F. L. X. 41–45 jfr. XIII. 10 benævner gjerningen fornæmi og skjelner mellem, om gjerningsmanden tager tingen, medens ejeren selv har den i brug, og således sætter ham i forlegenhed, i hvilket tilfælde loven foreskriver avindsbod, – eller bemæktigelsen sker under andre omstændigheder, da der alene skal bødes åfang, hvilket her sættes til 2 ører. – Kongen skulde hverken tage eller give åfang.

M. L. VII. 39 jfr. VIII. 27, B. L. 20 (der har den riktigere text) behandler de samme tilfælde som de ældre love, men på en forvirret måde, så at det bliver uklart, hvorvidt meningen har været at bibeholde den ældre Frostatingslovs faste åfangsbod, 2 ører, eller at overlade bodens bestemmelse til domsmændenes skjøn i hvert enkelt tilfælde.^[1] – For at bruge den lånte ting længere,

↑ M. L. VII. 39: Nú skal engi lán hafa lengr en let var; en ef hann hefir lengr, þá er hann sekr mörk silfrs við eiganda, ef sá krefr, er á, þat heitir fornæmi, nema löglig nauðsyn banni ..... En ef maðr tekr grip manns úléðan, hest eða skip, hvert sem skip er meira eða minna, eyk eða aðra hluti þvílika, bœti eptir laga-dómi þeim, er tekit var fyrir, eptir atvíkum, hvat nauðsyn til dró þann, er tók, eða hver öfund þeim var í ger, eða hverr skaði þeim var ger, er tekit var fyrir, eða hvat manni sá er, er tekit var fyrir; bœti skaða-bót, sem 6 skynsamir men meta hánum, ok svá konungdóminum, ef þá atvík eru á. En ef maðr tekr skip manns, þá skal hann einni sök fyrir svara, fyrir sik ok úmaga sína. – VIII. 27: Nú lér maðr manni skip sitt eða hross, ok vill sá hafa at þörf sinni, er lét var, en hinn ferr til, er léði, ok tekr af hánum lánit, þá gjaldi hann tvá aura silfrs at áfangi, er átti skip eða hross. En ef hinn hefir lengr, en lét var, þá gjaldi hann áfang, tvá aura silfrs, þeim er skip eða hross á. – Denne bødesats synes iøvrikt nærmest at være dannet efter Gulatingslovens þokkabót (divideret med 3). Under denne benævnelse sammenblandes åfanget længer nede i lovstedet i flere håndskrifter med avindsboden for beskadigelser.

[1] M. L. VII. 39: Nú skal engi lán hafa lengr en let var; en ef hann hefir lengr, þá er hann sekr mörk silfrs við eiganda, ef sá krefr, er á, þat heitir fornæmi, nema löglig nauðsyn banni ..... En ef maðr tekr grip manns úléðan, hest eða skip, hvert sem skip er meira eða minna, eyk eða aðra hluti þvílika, bœti eptir laga-dómi þeim, er tekit var fyrir, eptir atvíkum, hvat nauðsyn til dró þann, er tók, eða hver öfund þeim var í ger, eða hverr skaði þeim var ger, er tekit var fyrir, eða hvat manni sá er, er tekit var fyrir; bœti skaða-bót, sem 6 skynsamir men meta hánum, ok svá konungdóminum, ef þá atvík eru á. En ef maðr tekr skip manns, þá skal hann einni sök fyrir svara, fyrir sik ok úmaga sína. – VIII. 27: Nú lér maðr manni skip sitt eða hross, ok vill sá hafa at þörf sinni, er lét var, en hinn ferr til, er léði, ok tekr af hánum lánit, þá gjaldi hann tvá aura silfrs at áfangi, er átti skip eða hross. En ef hinn hefir lengr, en lét var, þá gjaldi hann áfang, tvá aura silfrs, þeim er skip eða hross á. – Denne bødesats synes iøvrikt nærmest at være dannet efter Gulatingslovens þokkabót (divideret med 3). Under denne benævnelse sammenblandes åfanget længer nede i lovstedet i flere håndskrifter med avindsboden for beskadigelser.

[1]