Side:Historisk Tidsskrift (Norway), anden Række, fjerde Bind (1884).djvu/386

Fra Wikikilden
Denne siden er ikke korrekturlest

Φραγγοι), og disse Kampe kunde ikke være foregaaet før Aar 1041, thi i Aarene 1038–40 var de normanniske Franker i Syditalien i Forbund med Grækerne og en Skare af dem deltog i det siciliske Tog; men Vinteren 1040–41 bemægtigede disse sig Melfi, og om Vaaren 1041 stod de første Kampe mellem Normanner og Græker om Syditalien: Slagene ved Olivento (nær Venusia) 17de Marts 1041, ved Cannæ 4de Mai s. A.[1] Dette er de eneste Kampe mod Frankerne, hvor Harald kan have deltaget; da det 3die uheldige Slag mod Frankerne forefaldt ved Monte Piloso – 3die Septbr. 1041 – var Harald allerede paa den græske Halvø, thi som ovenfor nævnt deltog han ved denne Tid i Toget mod Bulgarerne. Derimod er det nok muligt eller endog rimeligt, at hans Mænd eller ialfald nogle af dem var med ved Monte Piloso, thi en samtidig italiensk Krønike siger, at en Skare Væringer (Guarani), som Keiseren havde sendt, faldt her.[2] Heller ikke i de senere Kampe i Syditalien kan Harald have deltaget, thi efter hvad der fremgaar af Nikulitzas, havde han siden 1041 sin Station i selve Keiserstaden. Han maa saaledes have oplevet den Palads-

  1. Som bekjendt har Rafns Udlægning af Runeindskriften paa Piræus-Løven fremkaldt en Theori om, at Væringerne under Haralds Anførsel har Aar 1040 gjort et Tog til Athen og undertvunget de oprørske Grækere. Denne Theori, som er accepteret af Hopf (Ersch u. Gruber, Encyklopædie Bd. 85 p. 147) og af G. F. Hertzberg (Gesch. Griechenlands seit dem Absterben des antiken Lebens bis zum Gegenwart I, 307), hviler helt og holdent paa Rafns Fantasier og maa ganske udvises af Historien, hvor den aldrig burde være trængt ind. Af Texten sees, at der ialfald i Haralds Virksomhed i græsk Tjeneste ikke er Plads til et Athenertog Aar 1040, da han var paa Sicilien. Om Indskriften paa Piræus-Løven se ellers S. Bugges Opsats i Vitterhets-akademiens „Månadsblad“ for Juli 1875.
  2. Mon. Germ. Scr. VII, 676.