Side:Historisk Tidsskrift (Norway), anden Række, fjerde Bind (1884).djvu/276

Fra Wikikilden
Denne siden er ikke korrekturlest

som Genitiv i Flertal af svin og tør ikke henføres til Svíney; men om Oprindelsen til dette Tilnavn kan det ikke nytte at fremsætte Gjætninger; at det ikke har været betragtet som degraderende, tør sluttes af, at Svina-Peter benævner sig selv med dette Tilnavn og gj ør Ordspil derpaa.[1] Ligesaalidt betyder steypir Gjørtler, Støber, thi det hedder i det gamle Sprog steypari.[2] Om Tilnavnet Steypir finde vi Oplysning i Sturlungasaga, hvor vi se, at Peters Sværd, som i Aaret 1234 Urøkja Snorressøn ejede, hed Steypir[3] (altsaa af steypa = nedstyrte, nedhugge), saa man maa antage, at Sværdets Navn er overført paa Manden, der bar det, hvorpaa ogsaa andre Exempler findes, f. Ex. Þórir þegn.[4] Følgelig kan jeg ikke i noget af disse Tilnavn finde hverken noget færøisk eller noget plebejisk. Faderen gifter sig med en Bergensk Haandværkers Datter, og baade han og hans Familie kjendes kun fra Norge. Sønnen har som Krigsmand et krigersk Tilnavn, der saaledes visselig er ment som Hædersnavn, ikke som Øgenavn. Al Tale om Kong Sverres færøiske, lavættede Frænder reducerer sig til, at hans Stedfader muligens var født paa Færøerne, og at Biskop Ross Datter Astrid udgav sin Søn Erling for Sverres Barn, medens denne nægtede at være hans Fader.

  1. Sverres Saga Cap. 96.
  2. Se Fritzner S. 625, jfr. nyere stöypar (Ivar Aasen S. 770).
  3. Smst. I 319: þá her gefit Sverðit Steypir, er att hefði Péter Steypir.
  4. Áns Saga bogsveigis, FaS. I 328.