Side:Historisk Tidsskrift. Anden Række. Femte Bind.djvu/343

Fra Wikikilden
Denne siden er ikke korrekturlest
333
OM NORGES UDFØRSEL AF TRÆLAST I ÆLDRE TIDER.


Lastepladser. 1612–13. 1613–14.
Antal Fartøier. Samlet Drægtighed (Læster). Gjennemsn. Drægtighed (Læster). Antal Fartøier. Samlet Drægtighed (Læster).
Mandals Lehn:
Grumviken 42 1038 35 948
Odderø, Rugisholm og Lyngesund 68 1385 33 772
Hellesund og Trysfjord 53 1145 45 866
Vester-Risør og Hartmark Fjord 46 748 32 619
Lister Lehn:
Naversund 13 196 17 14 284
Oftefjord 6 161 113 169
Lyngdalsfj. og Lenefjord 25 348 17 28 446
Flekkefjord og Quindisdals Fjord 28 550 321 591
Tilsammen 283 5,571 230 4,695

Som sædvanligt er det Hollænderne, der findes stærkest repræsenterede ogsaa blandt de Fartøier, der hentede Trælast i Lister og Mandals Lehn, men strax man kommer vestenfor Næset, begynder Scotterne at vise sig i større Antal end østenfor, hvilket – som senere skal vises – end yderligere tiltager, naar man kommer til Ryfylke og de Bergenske Fjorde, en Fart, der vistnok var meget gammel og i det hele taget ældre end Hollændernes.[1]

  1. „Gud bevare os, nei det er vel heller en Scotte, som indtager Trælast,“ udbryder Søfolkene ombord i et til Østersøen fra Bergen hjemvendende hanseatisk skib ved Synet af en mistænkelig Kreier, der om Høsten 1526 saaes at henligge i Mandals Havn, og som senere viste sig at være en Sørøver. I hine Tider var ingen Søfolk bedre kjendt med Forholdene paa Kysten mellem Bergen og Næset end Hanseaterne fra de østersøiske Stæder. (Jfr. dette Tidsskrift, 1. Række, I. S. 486).