Side:Historisk Tidsskrift. Anden Række. Femte Bind.djvu/133

Fra Wikikilden
Denne siden er ikke korrekturlest

ansees underligt, at dette sporevæsen, hvis det tidligere havde existeret, ikke var bleven nedarvet til vikingetiden, men som bekjendt findes ikke mindste antydning dertil hverken paa Tune- eller Gokstadskibet, og heller ikke nævnes saadant med et ord i de gamle nordiske skrifter. Endelig tror jeg, at saa svagt byggede fartøier som Nydamsbaadene ikke kunde give mange sporestød, om overhovedet noget, uden selv at lide mere end modstanderne. Deres sterke stavnskud vilde ogsaa gjøre det nødvendigt, at sporen maatte springe meget langt frem, og saaledes blive yderst svag i modsætning til de romerske skibe, hvor, som ovenfor antydet, stavnen gik indover ligesom paa pantserskibe. At der ikke kan hentes nogen støtte fra Svionernes skibe, er ovenfor paavist. For mig staar det derfor som klart, at anvendelsen af sporer paa skibene her i norden maa udmønstres af kjendsgjerningernes tal.

Skjønt vi have seet, at hverken Svionernes fartøjer eller Nydamsbaadene havde sejl, kan dog forf. ikke slippe den tanke, at man i de nordlige farvande benyttede saadanne. „Wenn, siger han (s. 100), die beiden Nydam-Boote anch nur zum Rudern eingerichtet waren, so ist damit nicht ausgeschlossen, dasz die alten Sachsen [fra hvem hine baade efter hans mening hidrøre] damals nicht auch Segelfahrzeuge gehabt und nicht auch schon das Lavieren gekannt hätten. Jene Fahrzeuge konnten als besonders schnell für bestimmte Zwecke gebaut, dagegen die Mehrzahl der übrigen mit Segeln versehen sein.“ Hertil kan bemerkes, at saadanne muligheder neppe kunne tillægges synderlig værdi, hvorimod de snarest maa ansees som historiske regnepenge. Som støtte for sin mening anfører han dog, at „nach einigen Stellen der Edda scheint diese Kunst [d. e. das Lavieren] jedoch viele Jahrhunderte von ihren Erfindern geheim gehalten zu sein, und erst sehr spat wurde sie Gemeingut anderer seefahrender Nationen.“ Hvorfra forf. har faaet denne merkelige oplysning, vides ikke, men fra den yngre Edda kan det ikke være, da noget saadant forgjæves vil søges der.

Efterat forf. i visse punkter har sammenlignet Nydams- og Gokstadbaaden, ytrer han s. 103: „Aus der vorstehenden Ver-