Side:Herre - En Jægers Erindringer.djvu/54

Fra Wikikilden
Denne siden er godkjent
48


og var ifærd med at tage et Par Baghun tilside, spurgte jeg ham, om der boede Folk her.

„Aa ja,“ sagde han, „vi har hjulpet Kjærringen at sætte op dette Skuret, for en Barhytte var for liden for hende maatro.“

Da han havde udtalt, var han ogsaa færdig med at faae Aabningen ryddig, og en Lysmasse fra et flammende Baal blændede os, der kom fra det tætte Mørke. Damp, Røg og Os af vaade Klæder, der hang om Ilden bidrog ogsaa sit til at hindre mig i at skjelne de forskjellige Gjenstande og Personer, der fandtes herinde. Det første jeg imidlertid fik Øie paa var Hans Kampens høie, jernhaarde Skikkelse, der sad med Ryggen vendt mod Indgangen. Han var i Skjorteærmer og sad med nøgne Been, som han varmede ved Ilden. „Jeg kunde mest tro, det var dig, som var ude i dette vakkre Veiret, da jeg fik høre Feiom og Klinge jage ved Hakklodammen i Dag,“ sagde han, idet han reiste sig og rakte mig Haanden.

Om det Indvendige af denne usle Hytte kan man neppe gjøre sig nogen Forestilling. Det var et Skuur i Form af en efter Diagonalplanet gjennemskaaren Terning. En Fjeldhelle dannede for en stor Deel Gulvet, og i den ene Ende af dette var Arnestedet afdeelt ved nogle større og mindre Kampestene. Omtrent to Alen op fra Ilden gik der en Tværbjælke, som med sin ene Ende laa fast i en Fordybning i den eneste lodrette Væg, som fandtes, nemlig den af Sod