Side:Hans E. Kinck - En penneknegt.djvu/40

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest

– hadde ikke staat som stamme nogensinde mot fremmede stammer. Og med en slik uenergisk, vegetativ folkesjæl til bakgrund maa derfor en retning som barokken straks utarte, paa grund av mangel paa indhold; den er der for at tilta i avmægtig inderlighed,i suget mot uendelighed. Til den ender som et tomt gisp. –

Et saa psykologisk indfiltret og centralt spørsmaal som barokken kan ikke uttømmes paa nogen sider. Jeg har bare ved en løs kontur villet antyde den retnings væsen og gang, slik som jeg ser det. Fordi jeg nemlig synes at forskernes øie her ikke har stirret dit, hvor egentlig aands-arbeidet foregaar og nydannelserne gror.