Side:Han Per og ho Bergit.djvu/47

Fra Wikikilden
Denne siden er godkjent

og skrapande. „Goddag! goddag! eg høyrde slikt Staak herinne, at eg maatte sjaa, kvat det var, og so skulde eg no lydast inn til gamle Kjenningar og, maa vita.“ Og Nils tok Arne og Kari i Hondi. „Her er folksamt idag“, lagde han til og saag seg i ikring; „det er no inkje sant, kvat eg hever høyrt gjetet, at du held Festarøl idag Arne?“ „Jav, det er inkje umogelegt det“, svarad Arne og log, „men sjaa aat, du fær sitja Klokkar, du maa no smaka paa Ølet du og, veit eg.“ Arne gjekk ut til at tappa Øl i Bollen, og Klokkaren gjekk burt aat Parfolket og ynskte til Lukka. „Det var eit fint Plagg det“, sagde Per og tok burt paa Kjolen aat Klokkaren, „gjeng du med slikt til Kvardags?“ „Hm“ hostad Klokkaren — „det var no slikt fint Vedr idag, og so — so tek gamle Trøya mi til at fillast no, ser du.“ Bergit maatte snu seg, for ho kunde knapt halda Laatten. „Heve du havt god Fiskelukka idag?“ tok Per frami og treiv litet i Armen til Bergit med det same, „eg saag, du hadde Fiskestongi ute.“ „Aa nei! Fisken bit inkje godt i Solsteik“, sagde Nils og strauk seg um Kjaken; men han likad seg inkje godt, der han stod. „Betre Lukka ein annan Gong“, smaaskrattad Bergit, „det er vist inkje so lett til at fiska som dei segja helder.“ Klokkaren ynskte seg vel ute, for han merkte godt, at det var Spitord, han fekk; men so kom Arne med Bollen, og Klokkaren vardt so mjuk og blid, at det var Hugnad at sjaa. „Singgott!“ sagde Arne og baud fram. Klokkaren tok eit langt Drag, so pustad han ut: „aa! — det var godt Øl!“ „Aa, du maa drikka utor — det er no berre tunt Øl,“ tok Arne frami „Nei! det var godt Øl,“ og Nils sette Bollen fyre Munnen, „du bryggar inkje ’tav berre Sekken, du Arne“, lagde han til, smaalog fult og smattad med